Ideen til en ballettsuite basert på den bibelske legenden om den fortapte sønn ble foreslått for Alfven av koreografen Ivo Cramer i 1956 til feiringen av Alfvens 85-årsdag året etter. Suiten, som ble orkestrert av Alfvens kollega, Herbert Sandberg, er på åtte satser som alle tar utgangspunkt i svenske folkemelodier. Som kontrast er den massive symfoni nr. 2, først framført med stor suksess i 1899, et av de første svenske verk som beveger seg utover en snever nasjonalisme mot et mer internasjonalt syn på verden. Inspirasjon for dette episke senromantiske partituret er sjøen og de mange forskjellige aspekt av den man kan møte, fra stillhet til turbulens.